Posted in

Rusbehandling for unge: Hvilke tilbud finnes i Norge?

Xlsoom4jb2b7lknj4suy

Innholdsfortegnelse

Hovedpoeng

  • Norge har et trinnvis system for rusbehandling for unge, fra lavterskeltilbud (helsestasjon, skolehelsetjeneste, chat/telefon) til BUP og TSB poliklinikk/døgn – målrettet for tidlig innsats.
  • Fastlege og kommunale rustjenester kartlegger og henviser ved behov; pakkeforløp sikrer kvalitet, samhandling og korte frister i BUP/TSB.
  • Behandling tilpasses alder og samtidig psykisk helse (ROP), med metoder som CRA, MDFT, kognitiv terapi og familiebasert behandling; døgn brukes ved moderat–alvorlig problem.
  • Foreldre og pårørende får veiledning, kurs og tett involvering i planen; skole og NAV kobles på for fravær, tilrettelegging, praksis og økonomisk støtte.
  • Akutt hjelp: ring 113 ved fare for liv, legevakt 116 117 og psykiatrisk legevakt ved kriser; anonym veiledning finnes via Ung.no, Rustelefonen og Alarmtelefonen.
  • Rettigheter og kostnader: henvisning via fastlege/kommune, fritt behandlingsvalg innen TSB; fra 2025 fjernes egenandeler i psykisk helsevern og TSB for unge under 25 år, og ettervern planlegges tidlig.

Flere unge sliter med rus og trenger rask hjelp. I Norge finnes det et bredt system som fanger opp tidlige tegn og tilbyr målrettet støtte. Denne guiden viser hvilke tilbud som finnes og hvordan de henger sammen.

Unge kan få hjelp fra helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten. Fastlege og BUP vurderer behov og henviser videre til TSB ved behov for spesialisert behandling. Det finnes også anonyme lavterskeltilbud på nett og telefon.

Foreldre og pårørende kan få veiledning og kurs. Kommuner tilbyr oppfølging i hjem og skole. Målet er trygg behandling i riktig nivå så tidlig som mulig.

Rusbehandling For Unge: Hvilke Tilbud Finnes I Norge?

Norge tilbyr trinnvis rusbehandling for unge gjennom kommune, BUP og TSB med pakkeforløp som standard forløp for kvalitet og tidlig innsats (Helsedirektoratet). Aldersspennet dekker ofte 13–25 år med egne ungdomsteam i flere helseforetak, samtykke kreves fra 16 år med foreldreinformasjon vurdert etter beste for barnet (Pasient- og brukerrettighetsloven).

  • Helsestasjon: helsesykepleier og lege med råd, testing og motiverende samtale for alkohol, cannabis og piller, for eksempel urinprøver og AUDIT-C, etter nasjonale råd (Helsedirektoratet).
  • Skolehelsetjeneste: oppfølging i skole med samtaler, mestringskurs og krisestøtte, for eksempel ved fravær, rus på fest og konflikt i hjemmet.
  • Fastlege: kartlegging og kort intervensjon med henvisning ved behov, for eksempel til BUP, TSB poliklinikk og NAV veiledning.
  • Kommunal rustjeneste: oppsøkende arbeid, ruskontroller og koordinator i individuell plan, for eksempel Rusteam og SLT samarbeid.
  • BUP: utredning av psykiske lidelser og rus hos barn og unge med integrert behandling ved samtidig problem, for eksempel ADHD, angst og depresjon med cannabisbruk (Helsebiblioteket).
  • TSB poliklinikk: spesialisert rusbehandling for ungdom med psykoterapi, familiebasert terapi og legemiddelassistert støtte ved særskilte tilfeller, for eksempel CRA, MDFT og kontrollerte naltreksonforløp (Helsedirektoratet).
  • TSB døgn: korttidsopphold ved moderat til alvorlig problem med strukturert skoleløp og familieweekend, for eksempel 4–12 uker med ettervern.
  • Familieprogram: foreldreveiledning, pårørendeskoler og nettbaserte kurs, for eksempel ICDP og Barn som pårørende.
  • Digitale tilbud: anonym chat og telefon for råd og krise, for eksempel Ung.no, Rustelefonen 915 08 588 og Alarmtelefonen 116 111.
  • Oppfølging: ACT og FACT Ung med tverrfaglig team i nærmiljø, for eksempel kombinasjon av rus, psykisk helse og skolearbeid.
Tilbud Anbefalt alder Henvisning
Helsestasjon og skolehelse 13–20 Nei
Fastlege og kommunal rustjeneste 13–25 Nei
BUP 6–18 Ja via fastlege eller PPT
TSB poliklinikk ungdom 15–25 Ja via fastlege eller BUP
TSB døgn ungdom 15–25 Ja via fastlege eller BUP

Kvalitet sikres med Pakkeforløp psykisk helse og rus med krav til kartlegging, pårørendesamarbeid og ettervern, hvis tilbud gis i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet).

Hvem Trenger Hjelp, Og Når Bør Man Søke?

Hjelp gjelder unge som får tydelige konsekvenser av rus i skole arbeid familie eller psykisk helse [2]. Søknad skjer ved begynnende avhengighet og ved vansker med å kontrollere rusbruken [2].

  • Oppstår fravær karakterfall eller utvisninger i skole for eksempel gjentatte forsentkomster eller plagiat [2]
  • Oppstår konflikter i hjem eller med venner for eksempel løgn pengebruk eller isolasjon [2]
  • Oppstår psykiske plager for eksempel angst depresjon paranoide tanker eller selvskading [2]
  • Oppstår fysiske tegn for eksempel toleranse abstinens søvnproblemer eller infeksjoner [2]
  • Oppstår risikoatferd for eksempel kjøring ruspåvirket utrygge seksuelle situasjoner eller lovbrudd [2]
  • Oppstår tilbakefall etter tidligere behandling eller etter rusfrie perioder [1][2]

Tidlig kontakt gir rask veiledning og riktig nivå av rusbehandling for unge hvis henviser bruker helsestasjon for ungdom fastlege eller skolehelsetjeneste [2]. Rask tilgang finnes også anonymt via digitale lavterskeltilbud hvis terskelen for oppmøte virker høy [2]. Henvisning mangler ikke som krav i enkelte tilbud og hjelp er gratis [1][2][3][5].

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling vurderer akuttbehov utredning og tilpasset behandling hvis kommunale tjenester ser behov for videre hjelp [1]. Individuell tilpasning og tidlig inngripen står sentralt i pakkeforløp og i døgn eller polikliniske løp [1][2][5].

Tabell under viser typiske aldersspenn og innganger i norsk rusbehandling for unge.

Tilbud Målgruppe alder Innhold Tilgang
Helsestasjon for ungdom Ofte 13–25 Råd testing oppfølging Direkte oppmøte gratis [2]
Fastlege og skolehelse 13–25 Kartlegging henvisning Time eller drop in [2]
BUP 13–18 Utredning psykisk helse og rus Henvisning fra lege eller skolehelse [2]
TSB poliklinikk 13–25 Utredning LAR samtaler ambulant Henvisning fra primærhelsetjeneste [1]
TSB døgn 13–25 Avrusing akuttbehandling strukturert døgnløp Henvisning ved moderat til alvorlig problem [1]
Skjerven rusbehandling ungdom 13–18 Døgnbehandling fire plasser Statlig inntak med vekt på trygghet [3]
OUS Seksjon rus og avhengighet ung 16–26 Utredning døgn poliklinikk hesteassistert terapi Henvisning til OUS TSB [5]

Samtykke kreves fra 16 år i de fleste vurderinger og tiltak vedtas med ungdommens medvirkning [2]. Tidlig kontakt forebygger videre skade og gir bedre effekt i rusbehandling for unge [1][2][5].

Veier Inn I Systemet

Bf 8lip2pj3taunsqexjwzq2gxbei kg

Tilgangen skjer via fastlege, kommunale tjenester, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste og akutte kontakter. Samhandlingen sikrer rask vurdering og riktig nivå i BUP og TSB [2][4].

Fastlege Og Kommunale Tjenester

Fastlegen fungerer som første kontaktpunkt for unge med rusutfordringer [2]. Kartlegging omfatter samtaler, screeningverktøy og vurdering av psykiske plager som angst og depresjon [2]. Henvisning går til BUP ved samtidige psykiske lidelser og til TSB ved behov for spesialisert rusbehandling [2][4]. Kommunale tjenester tilbyr oppfølging i hjem og skole med ruskartlegging, pårørendestøtte og koordinering i ansvarsgrupper [2]. Samtykke kreves fra 16 år og foresatte deltar ved yngre alder etter vurdering av barnets beste [2]. Samhandling skjer gjennom pakkeforløp som standardiserer tidlig innsats og frister for utredning og behandling [2]. Tilbud inkluderer lavterskel samtaler og motiverende intervju som støtte i tidlig fase [2]. Oppfølging kan fortsette parallelt etter oppstart i BUP eller TSB for å sikre kontinuitet [2].

Helsestasjon For Ungdom Og Skolehelsetjeneste

Helsestasjon og skolehelsetjeneste gir gratis lavterskelhjelp til unge med rusrelaterte bekymringer [2]. Tilbud omfatter samtaler, testing for somatisk helse, psykososial kartlegging og henvisning ved behov [2]. Bemanning inkluderer helsesykepleier, psykolog og lege som samarbeider tett med fastlege og kommunale team [2]. Tjenesten møter ungdom i trygge arenaer som skole og helsestasjon for tidlig oppdagelse [2]. Anonymitet kan ivaretas i innledende samtaler der det er faglig forsvarlig [2]. Oppfølging koordineres inn i pakkeforløp ved henvisning til BUP eller TSB for forutsigbar fremdrift [2]. Foreldre får veiledning om grensesetting, kommunikasjon og støtte ved bekymring for rus [2]. Overgang til spesialisthelsetjenesten skjer smidig med tydelige kontaktpunkter og informert samtykke [2].

Akutt Hjelp Og Krisetjenester

Akutte situasjoner håndteres via 113 for livstruende hendelser og via legevakt 116 117 for hastesaker [2]. Psykiatrisk legevakt finnes i større byer for akutte psykiske og rusrelaterte kriser [2]. Vurdering inkluderer selvmordsrisiko, intoxikasjon, vold og behov for skjerming [2]. Innleggelse kan skje akutt i TSB eller psykisk helsevern etter klinisk vurdering [2]. Skjerven rusbehandling ungdom tilbyr døgnbehandling for 13–18 år med mulighet for akuttplassering [1]. Oslo universitetssykehus tilbyr akutt og planlagt behandling for 16–26 år med døgn og poliklinikk [3]. Politi og barnevern kobles inn ved fare for liv, alvorlig vold eller omsorgssvikt etter gjeldende lovverk [2]. Etter stabilisering sikrer pakkeforløp overgang til videre behandling og kommunal oppfølging [2].

Behandlingsnivåer Og Metoder

Behandlingsnivåer og metoder dekker hele løpet fra tidlig hjelp til ettervern. Tjenester tilpasses alder, alvorlighetsgrad, og samtidige psykiske plager [1][2][4].

Lavterskeltilbud Og Oppsøkende Team

Lavterskeltilbud og oppsøkende team gir tidlig støtte uten henvisning. Tjenester møter unge der de er når risiko fanges tidlig [1][2].

  • Tilbud: chattjenester, telefonlinjer, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste.
  • Oppsøkende: utekontakt, ambulante team, byomfattende ungdomsteam.
  • Innhold: veiledning, kartlegging, screening for rus og psykisk helse, pårørendestøtte.
  • Mål: redusert skade, rask inngang til BUP eller TSB ved behov, bedre kontinuitet i skole og hjem.
  • Samhandling: kommune, NAV, skole, fastlege, BUP, TSB [2].

Poliklinisk Behandling (BUP, DPS, TSB)

Poliklinisk behandling kombinerer utredning og terapi mens ungdom bor hjemme. Enheter samarbeider tett ved samtidig rus og psykiske plager [2][4].

  • Leverandører: BUP, DPS, TSB, Bufetat, Oslo universitetssykehus.
  • Metoder: kognitiv atferdsterapi, 12‑trinnsgrupper, selvhjelpsgrupper, LAR der det er indikasjon [1][2].
  • Formater: individuelle samtaler, familieprogram, gruppebehandling, ambulante hjemmebesøk.
  • Eksempel: OUS tilbyr poliklinikk, ambulant oppfølging, hesteassistert terapi for 16–26 åringer [4].
  • Verktøy: standardiserte kartlegginger, pakkeforløp, individuell plan og koordinator for sammenheng [2].

Døgnbehandling Og Ettervern

Døgnbehandling gir struktur og beskyttelse når poliklinikk ikke strekker til. Ettervern sikrer varig endring og forebygger tilbakefall [1][2][3][4].

  • Institusjoner: Finnmarksklinikken, Russeksjoner i Tromsø og Narvik, Rusbehandling ung, Skjerven rusbehandling ungdom.
  • Innhold: akutt avrusing, medisinsk oppfølging, russpesifikk terapi, skoleløp, familiearbeid.
  • Ettervern: oppfølging i kommune, IP og koordinator, planlagte overganger til skole og arbeid [2].
Tiltak Alder Plasser/ramme Eksempel
Hesteassistert terapi OUS 16–26 Poliklinisk Ambulent oppfølging [4]
Skjerven rusbehandling ungdom 13–18 4 plasser Døgnbehandling i trygge rammer [1][3]
Rusbehandling ung Ungdom Døgn Rene ungdomsgrupper [4]

Tilbud For Spesifikke Behov

Tilbud for spesifikke behov i rusbehandling for unge dekker familie, ROP og kultur. Tilpasning sikrer målrettet hjelp i Norge.

Familiebasert Behandling Og Pårørendeoppfølging

Familiebasert behandling og pårørendeoppfølging inngår i polikliniske og ambulante løp i TSB. Team involverer foreldre i målsetting og sikkerhetsplaner ved hjemmebasert oppfølging. Institusjoner inkluderer faste familiesamtaler med fokus på struktur og relasjoner. Fossumkollektivet tilbyr langtidstiltak for 12 til 30 år med pårørendearbeid gjennom hele forløpet som eksempel [4]. Skjerven rusbehandling for ungdom tilbyr døgnplass for inntil 4 ungdommer og vektlegger trygghet samt kontinuerlig voksenoppfølging med pårørendesamarbeid som del av planen [2]. Pårørende får informasjon og støtte via Helsenorge som beskriver rettigheter, roller og verktøy for involverte foreldre og søsken [1]. TSB inkluderer LAR der det er relevant og koordinerer familietiltak med skole og kommune for å styrke endring hjemme [1].

Samtidige Lidelser (ROP) Og Traumebevisst Tilnærming

Samtidige lidelser og traumebevisst tilnærming inngår i flere ungdomsseksjoner i Norge. Seksjon rus og avhengighetsbehandling ung ved Oslo universitetssykehus gir integrert behandling for 16 til 26 år med døgnenhet poliklinikk ambulant team og hesteassistert terapi [3]. Utredning kartlegger rusbruk, depresjon, angst og traumesymptomer i samme forløp. Behandling kombinerer psykoterapi, medikamentvurdering og funksjonsstøtte i skole og arbeid. TSB tilbyr akuttbehandling, døgnopphold og ambulant oppfølging ved ROP med tett samordning mot BUP ved behov [1]. Traumebevisst praksis sikrer stabilisering, trygghet og ferdighetstrening før bearbeiding av traumer. Finnmarksklinikken, Russeksjon Tromsø og Rusbehandling ung tilbyr døgnbaserte alternativer for unge med komplekse behov som eksempel [1].

Kjønns- Og Kultursensitive Tilnærminger

Kjønns og kultursensitive tilnærminger inngår i individuell tilpasning i rusbehandling for unge. Tjenester kartlegger språk, familieforståelse, kjønnsidentitet og minoritetsstress før valg av tiltak. Team tilpasser miljøterapi og samtaler til kulturelle referanser og kjønnsrelaterte risikofaktorer. Seksjonene for unge vurderer slike behov og integrerer dem i plan for TSB og BUP når det er relevant [3]. Institusjoner og ambulante team justerer samarbeid med skole og familie etter kulturelle rammer. Tilbud oppgir ikke en standard metode, men beskriver vurdering av kjønn og kultur som del av individuell plan [1]. Fossumkollektivet og andre ideelle aktører organiserer avdelinger i flere fylker og tilbyr differensierte opplegg for unge med ulik bakgrunn som eksempel [4].

Rettigheter, Kostnader Og Ventetider

Rettigheter i rusbehandling for unge bygger på gratis tilgang, korte ventetider og nærhet til hjemkommune. Kostnader reduseres for målgruppen under 25 år, ventetider i TSB holdes lave for rask start [1][3][4].

Henvisning, Pasientrettigheter Og Fritt Sykehusvalg

Henvisning, pasientrettigheter og fritt sykehusvalg dekker inngangen til rusbehandling for unge. Fastlege, barnevern og kommunale tjenester henviser til TSB eller BUP ved behov [2][3][4]. Fritt sykehusvalg gjelder også innen rusbehandling, behandlingssted kan velges nasjonalt når faglige krav er oppfylt [2][3]. Nærhetsprinsippet styrer plassering så langt det er forsvarlig, behandling legges nær egen kommune for å støtte skole og familie [3][4]. Pakkeforløp for ruslidelser gir standardiserte pasientforløp med tydelige frister og koordinerte tiltak [3][4]. Basistjenester og brukerstyrte plasser øker tilgjengelighet og reduserer ventetid i TSB [3][4]. Økt statlig satsing styrker kapasitet for barn og unge i psykisk helsevern og rusbehandling [1].

Egenandeler, Skyss Og Fravær Fra Skole Eller Jobb

Egenandeler, skyss og fravær påvirker gjennomføring av rusbehandling for unge. Egenandeler fjernes for pasienter under 25 år i psykisk helsevern og TSB fra 2025, behandling blir gratis for målgruppen [1]. Kommunen og NAV kan dekke nødvendige skyssutgifter etter individuell vurdering [1]. Helsepersonell dokumenterer oppmøte, skolene tilrettelegger for fravær ved behandling, arbeidsgivere får legeerklæring når det trengs [1].

Ordning Målgruppe Omfang År Kilde
Egenandel fjernes i psykisk helsevern og TSB Unge under 25 år Gratis behandling 2025 [1]
Basistjenester og brukerstyrte plasser i TSB Barn og unge Økt tilgjengelighet Løpende [3][4]
Skyssdekning ved behandling Barn og unge Kommunen, NAV Løpende [1]

Hvordan Finne Og Vurdere Riktig Tilbud

Finn riktige tilbud ved å koble rusbehandling, unge og lokale tjenester i Norge. Vurder kvalitet, tilgjengelighet og samhandling før valg.

Tilbud Aldersgruppe Behandlingstyper Kapasitet
Skjerven rusbehandling ungdom 13–18 år Døgnbehandling, trygg voksenramme 4 plasser
OUS Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung 16–26 år Døgn, poliklinikk, ambulant, hesteterapi Ikke oppgitt

Kvalitetsindikatorer, Sertifiseringer Og Brukererfaringer

Vurder kvalitet ut fra nasjonale veiledere fra Helsedirektoratet for barn og unge.

  • Målbare resultater: dokumenterte behandlingsutfall, lav frafall, måloppnåelse i pakkeforløp.
  • Brukermedvirkning: samtykke fra 16 år, individuell plan, medvirkning i målsetting.
  • Tilgjengelighet: lav terskel, kort ventetid i TSB, fleksible tider.
  • Tverrfaglighet: psykolog, lege, sosionom, pedagog i én plan.
  • Kontinuitet: ettervern, samarbeid med kommunale tjenester, planlagte overganger.
  • Sertifiseringer: etterlevelse av nasjonale retningslinjer og internkontroll.
  • Brukererfaringer: PasOpp-undersøkelser fra FHI, lokale tilbakemeldinger, pårørendeerfaringer.

Samarbeid Med Skole, NAV Og Nettverk

Sikre helhet ved å binde rusbehandling, skoleløp og arbeidstiltak sammen.

  • Skole: skolehelsetjeneste, fraværsavtaler, faglig tilrettelegging, eksamensdispensasjon.
  • NAV: karriereveiledning, arbeidspraksis, utdanningstiltak, økonomisk råd.
  • Nettverk: pårørendegrupper, frivillige organisasjoner, mentorordninger.
  • Koordinering: ansvarsgruppe, koordinator i kommune, individuell plan.
  • Informasjon: samtykkebaserte delingsavtaler, tydelige mål, regelmessige evalueringsmøter.
  • Overganger: planlagt utskriving, kobling til nærmiljøtilbud, strukturert ettervern.
  • Tidlig innsats: rask varsling fra skolehelse, oppsøkende team ved fravær eller tilbakefallstegn.

Oppfølging Etter Behandling

Oppfølging etter behandling sikrer kontinuitet i rusbehandling for unge. Ettervern starter tidlig og knytter sammen institusjon og hjemkommune for trygg overgang [2].

Plan For Ettervern, Aktivitet, Bolig Og Relapsforebygging

  • Plan: Individuell plan starter under døgn eller poliklinikk og videreføres ved utskrivelse [2].
  • Bolig: Trygg og stabil bolig reduserer risiko for tilbakefall og overdosefare [2].
  • Aktivitet: Skole arbeid og meningsfulle fritidstiltak gir struktur og mestring [2].
  • Arbeid: NAV og kommunen tilrettelegger praksisplasser og jobbstøtte for unge [2].
  • Nettverk: Familie nettverk og ansvarsgrupper møtes jevnlig for å sikre støtte [2].
  • Helse: Kommunal psykisk helsehjelp følger opp dobbeltdiagnose og medikasjon [2].
  • Relapsforebygging: Konkret plan for triggere cravings og risikosituasjoner med kriseplan [2].
  • Kontinuitet: Behandlingsinstitusjon samarbeider med hjemkommune etter utskrivelse [2].
  • Beredskap: Mangler i bolig og akuttplasser skaper sårbarhet som krever tett oppfølging [4].
  • Eksempler: Skjema for rusdagbok samt treningskontakt og aktivitetshus i nærmiljø [2][4].

Conclusion

Norsk rusbehandling for unge står sterkere enn noen gang med tydelig fokus på tidlig innsats og trygge overganger. Systemet virker best når noen sier ifra tidlig og når ulike tjenester spiller hverandre gode. Det gir kort vei til hjelp og bedre sjanse for varig endring.

Den som strever fortjener rask støtte og forutsigbare rammer. Det gjelder også foreldre og pårørende som trenger veiledning. Ta kontakt med lokale tjenester eller anonyme tilbud så snart bekymringen oppstår. Rett hjelp på riktig nivå kan starte i dag og bygge en tryggere vei videre.

Ofte stilte spørsmål

Når bør unge søke hjelp for rusproblemer?

Søk hjelp tidlig når rus påvirker skole, jobb, familie, psykisk helse eller venner. Tegn kan være fravær, endret humør, hemmelighold, økonomiske problemer eller risikoadferd. Du kan starte med helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten eller fastlegen for rask kartlegging og veiledning. Akutte situasjoner vurderes av legevakt/psykiatrisk legevakt. Tidlig innsats gir bedre effekt av behandling og forebygger videre skade.

Hvilke lavterskeltilbud finnes for anonym hjelp?

Unge kan chatte eller ringe anonyme hjelpelinjer og nettjenester uten henvisning. Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjeneste tilbyr også gratis og lav terskel. Mange kommuner har oppsøkende team som møter deg der du er. Tjenestene kan gi råd, testing, motivasjonssamtaler og hjelpe med videre henvisning ved behov.

Hva er forskjellen på BUP og TSB?

BUP utreder og behandler psykiske lidelser hos barn og unge, inkludert samtidige rusutfordringer. TSB er spesialisert rusbehandling for ungdom og unge voksne, både poliklinisk og i døgn. Ofte samarbeider BUP og TSB tett når det er både rus og psykiske plager. Fastlegen eller kommunen kan henvise til riktig nivå.

Hvordan fungerer trinnvis rusbehandling for unge?

Behandlingen starter lavt og trappes opp ved behov: lavterskelstøtte, poliklinikk, og eventuelt døgnbehandling. Pakkeforløp sikrer kvalitet, tydelige mål og forutsigbare tidsfrister. Ettervern planlegges tidlig og følger opp etter utskrivelse. Målet er riktig hjelp på riktig nivå så tidlig som mulig.

Trenger jeg henvisning for å få rusbehandling?

For spesialisthelsetjenesten (BUP/TSB) trengs vanligvis henvisning fra fastlege, barnevern eller kommunale tjenester. Lavterskeltilbud, helsestasjon for ungdom og skolehelsetjeneste kan brukes uten henvisning. I akutte situasjoner kontakter du legevakt eller 113. Tjenestene kan hjelpe med henvisning videre.

Hvilken alder gjelder for tilbudene?

De fleste ungdomstilbud dekker cirka 13–25 år. Fra 16 år kan du samtykke til egen behandling. Overganger til voksenpsykiatri planlegges tidlig for å sikre kontinuitet. Kommunale tjenester og lavterskeltilbud har ofte fleksible aldersgrenser, men spesialisthelsetjenesten følger regionale kriterier.

Er rusbehandling for unge gratis?

Ja. Unge under 25 år har rett til gratis behandling i spesialisthelsetjenesten. Egenandeler fjernes for pasienter under 25 år fra 2025. Kommunen kan dekke nødvendige skyssutgifter ved behov. Spør din behandlingsinstans om praktiske ordninger og dokumentasjon for fravær fra skole/jobb.

Hvor lang er ventetiden?

Pakkeforløp og TSB prioriterer korte ventetider for unge, spesielt ved alvorlig rus eller psykiske plager. Akutte behov håndteres raskt av legevakt/psykiatrisk legevakt. Ventetid varierer regionalt, men henviser og behandlingssted skal gi forventet oppstartsdato. Du kan ofte velge behandlingssted nasjonalt.

Hva innebærer poliklinisk behandling?

Du bor hjemme og møter til utredning og samtaler. Vanlige metoder er kognitiv atferdsterapi, motivasjonsintervju, familiearbeid og gruppebehandling. Skole, NAV og familie kan involveres ved behov. Poliklinikk kan kombineres med testing, medikasjon og tett kommunal oppfølging.

Når er døgnbehandling aktuelt?

Døgn tilbys når poliklinikk ikke er nok, for eksempel ved høy risiko, ustabil hverdag eller behov for skjerming og struktur. Målet er stabilisering, endringsarbeid og forberedelse til trygg retur med ettervern. Familie og nettverk involveres ofte i plan og oppfølging.

Hva er ettervern, og hvorfor er det viktig?

Ettervern er planlagt oppfølging etter behandling for å sikre varig endring. Det inkluderer individuell plan, bolig, skole/arbeid, relapsforebygging, medikasjon og støtte fra NAV, kommunen og nettverk. Tidlig og tett ettervern reduserer risikoen for tilbakefall betydelig.

Hvordan kan foreldre og pårørende få hjelp?

Foreldre kan få veiledning, kurs og familiesamtaler via helsestasjon, kommunale tjenester, BUP og TSB. De kan lære om grensesetting, støtte, kommunikasjon og egenomsorg. Pårørende kan også få egne tilbud og rådgivning anonymt via telefon og chat.

Hvordan samarbeider tjenestene rundt den unge?

Det lages en felles plan med tydelige mål og roller. Skole, NAV, kommune, BUP/TSB og familien koordinerer tiltak for helhetlig oppfølging. Ansvarsgrupper og faste kontaktpersoner sikrer kontinuitet, spesielt i overganger mellom nivåer og ved utskrivelse.

Hva er pakkeforløp i rusbehandling?

Pakkeforløp er nasjonale forløp som sikrer kvalitet, medvirkning og forutsigbare frister. De beskriver utredning, behandling, samarbeid med kommunen og plan for ettervern. Unge og foresatte får tydelig informasjon om status, mål og videre steg gjennom hele forløpet.

Legg igjen en kommentar